miss zathe

Life goes on

  • 28.09.2017, 01:31



Every day it haunts me

Men mest sannsynlig, hadde ikke alt som har skjedd skjedd, hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Her hvor jeg er sammen med min vakre og snille mann. Mine to nydelige hester. Og mine tre firbeinte gode venner, hundene.

Men, it haunts me... Av og til er det helt umulig å få sove. 10 000 tanker vandrer rundt i hode mitt samtidig. Rett fra det ene til det andre. Når man virkelig vil sove, gjør hjernen det til det umulige. Skrivende stund er fra kl. 02.13 søndag 24 september.
Det er så stille. Det er for stille. Når du nesten praktisk talt kan høre dine egne tanker. Jeg venter på soloppgangen.

Dette innlegget ble skrevet som et notat på min telefon. Og jeg har bare kopiert det derfra. Det er lettest slik... Om natten faller alle brikkene på plass. Og alle ordene som blir til et innlegg bare faller på tungen. Eller skulle jeg heller si, til mine fingre, som trykker på tastene.

Et innlegg uten mening, med mening...

Morning shoot

  • 24.09.2017, 15:13


WITH THE WOLF

AMAZING MOMENTS CAUGHT ON CAMERA

 

Ingenting slår følelsen av dagen før dagen har startet. Å fange disse fantastiske øyeblikkene og forevige dem er en av mine største lidenskaper. Alt er så stille. Når man er ute og tar bilder så tidlig på en søndagsmorgen, er det som om hele verden har stoppet og står på pause. Det beste, er at selve minnet blir lagret for evig. Og man kan alltid ta det frem igjen for og gjenoppleve det på ny. 

 

~ The wolf, the warrior, the teacher and the survivor ~

Til dere som lurer. Han er ikke en vill ulv, slik som du finner langt uti villmarka. Han går under kategorien hund-ulvehund. Men han stammer fra ulvene. Han er som ulvene. Han ser ut som ulvene. For meg vil han alltid være min lille vakre ulv. Ulv lyder ordet, når jeg snakker om han eller til han. Det er mitt valg.

Dette er foresten helt uredigerte bilder! Helt insane og naturlig lys! Gledes til og jobbe med disse bildene!

 

 

#hund #foto #soloppgang

LOVE IT OG LEPPESERUM

  • 23.09.2017, 20:15


 

 

Bare elsker denne korte, kamuflasje sweatshirten! Før, når jeg var en goood del yngre, gikk jeg ALLTID i militær/kamuflasje klær i alle varianter. Bukser, t-sjorter, gensere osv. Det var et sånn typisk kjennetegn på meg. Var det en kortvokst liten unge, med langt blond hår som sprang i kamuflasjeklær. Jaah, da var det nok meg... Ikke til å ta feil av det. Skjønner ikke helt hvorfor jeg har hatt pause fra den type klær i så mange år, når jeg bare elsker stilen... Jaja, good to be back!

 

 

Tenkte også og tipse om et nytt leppeserum jeg har testet ut i snart en uke nå. Serumet er fra dr.brant og har en plump effekt. Det jeg liker ekstra godt med akkurat dette serumet, er at det ikke er som alle andre plumpere, der man får den store wow effekten også er det borte etter noen timer liksom.. Dette serumet påfører man veldig enkelt 2 ganger daglig (morgen og kveld) for et varig resultat, så lenge man fortsetter og bruker det. Også blir det heller ikke så voldsomt. Serumet bidrar til at man får den beste versjonen av akkurat sine lepper. 

 

 

 

 

 

 

ET SEKUND FRA EVIGHETEN

  • 21.09.2017, 14:30


 

Dette er tredje og forhåpentligvis siste dag med feber og forkjølelse. Jeg blir så sliten av og være syk, men ikke på grunn av at jeg er syk. Jeg blir sliten av den grunn at jeg blir sittende for mye stille og tenkte. Tenke på livet. Tiden som har gått og tiden som er igjen. Min tid. Hvor vil jeg, hvor står jeg og hvor havner jeg? På et vis blir jeg stresset. Jeg vet ikke helt hvor min plass er enda. Jeg klarer ikke og bestemme meg for hva JEG vil oppnå før min tid tar slutt. Jeg er allerede i 20 årene. Jeg føler jeg har kommet langt, og jeg har alt det jeg trenger. Men oppnådd noe, det har jeg ikke. 

 

 

På et vis blir jeg stresset. Jeg vet ikke helt hva det er jeg ønsker og oppnå. Tanken gjør meg kvalm. For hvis jeg ikke vet hva jeg vil oppnå, hvordan vet jeg da hvor jeg skal starte? Så hva er meningen med livet om det ikke har noe mening? Et liv, mitt liv, er bare et lite forbigående sekund fra evigheten. Vi blir født, så forsvinner vi ut i det ukjente. I den store helheten, tenker jeg det ikke har noe og si at livet mitt er litt meningsløst. Men så kommer tanken, vil jeg sitte der gammel, og høre alle andre fortelle store eventyr, mens det eneste som kommer fra min munn er en det samme opp og opp igjen. Som en tragisk sang som har kjørt seg fast, og spiller av på nytt og nytt. Og det eneste som spilles av er den kjedelige delen. En dag, håper jeg jeg finner nøkkelen til mitt liv.

 

 

I DAG KOM FØLELSEN

  • 21.09.2017, 14:26


 

I dag stod jeg opp etter en god natts søvn. Akkurat som alle andre dager. Jeg stod opp. Kledde på meg. Luftet hundene. Laget et glass med iskaffe og satte snuten avgårde til hestene for og sjekke at alt var i orden der. Jeg kjørte inn innkjørselen til gårdstunet og la merke til bladene som hadde falt av trærne og havnet på bakken. Jeg parkerte bilen, gikk ut og ga hestene mat og vann, og dro detter avgårde til butikken som ligger på den andre siden av øya. 

 

Jeg lar nesten alltid ruten stå litt åpen når jeg kjører bil. Det er så herlig følelse og kjenne den friske sjøluften treffe ansiktet, og kjenne vinden i håret. Men kaldere hadde det i hvert fall blitt. Jeg skrudde opp temperaturen i bilen. Først ett hakk. Så to. Jeg hørte musikk. Tittet på alle de vakre høstfargene som hadde kommet. Trærne hadde fått alle slags mulige farger. Luften føltes mye renere nå som den var blitt kaldere.

 

 

Det er så pussig. Jeg syns den følelsen er så snodig. Hvert år, og det på dagen, kjenner jeg at sommeren har tatt slutt. Og at vi har en ny årstid i vente. Man kjenner det liksom med en gang man går ut ytterdøren at noe er annerledes. Det er kaldere. Og det er noe med lukten. Lukten av sommer som er blitt borte, og lukten av vinteren som er på vei. I dag kom følelsen av høst.

 

 

ER DET IKKE GODKJENT OG HA EN SUNN KROPP?

  • 26.07.2017, 15:25


 

 

 

Jeg personlig gir blanke f... i om jeg har en normal og sunn fettprosent. Som nå til dags regnes som feit. Jeg har helt mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt kalt feit av folk. Jeg bryr meg egentlig ikke i det hele tatt. Men når jeg må gå i gjennom en intens smerte hele dagen bare for og gå i normale klær, begynner jeg og tenke på hva som egentlig regnes som normalvekt. Jeg er 154cm høy og veier 60-65kg, pga en kraftig bygning, muskler og et tungt skjellet, samt et sunt fettlag, gjør at jeg derfor regnes som overvektig på BMI og sliter med og finne klær som passer.

 

Veldig ofte tenker jeg at jeg skulle ha fikset på både det ene og det andre med utseende mitt. Skal jeg ta en snarvei og operere? Skal jeg begynne og trene livet av meg og bare spise sunn mat, bare for og passe inn i dagens samfunn? Eller skal jeg bare pakke meg inn i store klær som ikke passer? Slik at jeg slipper smerten. Når jeg begynner og tenke over det, syns jeg det er så pussig. Hvorfor har det blitt sånn? Med tanke på dette kroppspresset vi har nå i dag, er det ikke lett og leve med en sunn normalvekt. Grunnen til at jeg kom på og skrive dette innlegget, er fordi jeg var på shopping her om dagen. Og jeg tror faktisk, jeg aldri har klaget så mye i hele mitt liv før, som det jeg gjorde den dagen...

For et par dager siden, var nemlig jeg i byen sammen med Eirin. Jeg var på utkikk etter bikini og shorts. Vi stakk innom veldig mange butikker, rett og slett fordi jeg ALDRI fant en shorts som passet min fasong! Jeg kjenner jeg tenker mer på dette kroppspresset når jeg handler klær, enn når jeg går halvnaken på stranden i bikini. Jeg har nemlig ikke en fasong der jeg er 2cm over hoft/midje og 100cm over rumpe og lår. Ok, dette var litt i det meste laget overdrevent. Men dette var kun for å få frem poenget om at, skal jeg finne en shorts som ikke strammer så mye at jeg mister pusten, må jeg fort opp i 2-3-4 størrelser større en det som egentlig passer meg. Og da passer den jo ikke lengre over rumpen og lårene.. Jeg ligner ikke en høy, utmagret modell, så jeg kjenner jeg blir veldig irritert når de bare lager sexy og behagelige klær med god passform til tynne mennesker. Hva med oss andre? Vi som har en normal fasong? Normal vekt? Skal vi gå med klær som er alt for store, bare for og få igjen den jævla knappen og glidelåsen på shortsen på et normalt vis? Skal vi sitte med pusteproblemer og se feitere ut enn det vi egentlig er, fordi det ikke lages klær med god passform til oss? Er det ikke godkjent og ha en sterk, sunn og normal kropp?

 

 

Dette er min kropp. Dette er en kropp som nå til dags regnes som overvektig. 


 

Er det rart at man blir så kroppsfiksert når man må gå i gjennom alt dette? At man til slutt hater kroppen sin? At man får lyst til å velge enkle utveier med høye priser, når man ikke en gang kan finne en eneste shorts som passer. Når man må gå og kjenne på denne intense smerten av alt for stramme klær, bare for at man ønsker noe som sitter fint over rumpa og lårene. Altså noe som egentlig passer, men ikke passer likevel fordi man har et fettlag rundt magen...

 

 

 

10 TING DERE IKKE VISTE OM MEG

  • 23.07.2017, 12:00


 

 

1. Jeg klarer aldri og være stille. Jeg har rett og slett sykdommen, munndiare!

 

2. Jeg har aldri hatt en kjole. Ok, jeg hadde vell en kjole en gang i tiden, når jeg var 2 år og ikke bestemte selv, men...

 

3. Jeg eier ikke skamvett. Jeg gjør og sier akkurat det jeg føler for, uansett situasjon.

 

4. Jeg begynner og le i de mest upassende tider. Om noen er lei seg eller sint, eller om jeg selv er det, klarer jeg som oftes og begynne og le. Ikke det at jeg mangler medfølelse eller noe. Men jeg har sykt lett for og begynne og le når jeg helst ikke burde gjøre det..

 

5. Jeg glemmer nesten alltid og si takk. Gjelder det over pc eller telefon, ja da husker jeg det! Men kommer jeg i en situasjon der jeg helst skulle sakt takk når jeg møter noen, klarer jeg nesten alltid og glemme det. Men kommer på det hver gang etter personen har dratt.

 

6. Min største svakhet når det kommer til mat, er potetgull. Å gå forbi hyllene med potetgull i butikkene, kjenner jeg er et skikkelig strev.

 

7. Jeg ELSKER skrekkfilmer! 

 

8. Jeg takler ikke rot. Men har det nesten alltid rotete i rundt meg. 

 

9. Jeg har hatt dyr i 17 år. 

 

10. Jeg er avhengig av telefon for og sovne, når jeg sover alene. Er kjæresten min hjemme, blir ofte telefonen glemt igjen på stuen når jeg går og legger meg. Men sover jeg alene. Må bare ha den! Klarer ikke og legge meg ned for og sove uten og sjekke snap, facebook, instagram, blogg osv. 

 

KJÆRE FORELDRE! PASS PÅ UNGENE DERES!

  • 22.07.2017, 13:27


 

 

IKKE la barna deres gå bort til ukjente hunder. 

 

I går tilbrakte jeg, Eirin og hundene hele dagen på stranden. Ikke det at det er noe uvanlig men, hehe. Som sakt, så hadde vi med oss hundene. Stranden var merkelig nok full av folk i går, så vi måtte jo selvfølgelig sette hundene i bånd. Den ene hunden hadde vi med oss i vannet for og bade, mens de andre to var bundet fast i en tømmerstokk som lå øverst på stranden. Det gikk helt fint. De var rolige og trivdes med og få være med og sosialisere seg blant folk.


 

Men etter en stund da vi var på vei ned i vannet igjen. Etter en liten pause oppe ved de andre to hundene, hørte jeg huskyen bjæffe noe voldsomt. Jeg snudde meg brått, og så at en liten unge prøvde og hilse på han. Selvfølgelig har unger lyst til og hilse på hundene min. Jeg syns personlig at det er kjempeflott. Men til dere foreldre med små barn, vær så snill, pass på ungene deres. IKKE la de gå bort til ukjente hunder... Huskyen min er kjempesnill dagen lang, men han er veldig skeptisk til ukjente folk. Og når jeg selv ikke er til stede, kan det gå galt.

Om en hund står bundet, og føler seg truet, har den ingen vei og rømme. Husk det. Dette gjelder alle hunder. Man skal aldri gå bort og hilse på en hund som står bundet, uten tillatelse fra eier. Og i hvert fall ikke la barna deres gå og hilse, uten tillatelse. Små barn har ikke forståelse om hvordan hunden tenker. De klarer ikke og se at hunden er skeptisk, eller at den vil rømme, men ikke har mulighet. Men for all del, gjerne kom og spør om barna deres kan få hilse. Det setter både jeg og hundene stor pris på ♡

 

 

- dette var kun ment som en liten påminnelse generelt, det var ikke rettet direkte mot noen -

 

 

STRAND OG HUNDELIV

  • 20.07.2017, 22:12


 

- Bildedryss -

Et "lite" bildedryss fra dag nr 3 på stranden. Det har vært så flotte finværsdager nå i det siste, så ja, vi lagt fra oss alt vi har i armene og flyttet til stranden... :)




























































 

 

Håper dere likte bildene ♡
 

 

 

#schæfer #saarloos #husky #hund #strand #sommer 


 

LYKKELIGERE UTENFOR KOMFORTSONEN

  • 19.07.2017, 21:26


 

Jeg føler selv at jeg har kastet bort masse av den tiden jeg har hatt til gode på og være usikker og ikke ha troen på meg selv. Mye av menneskeheten handler om vaner og komfort. Vi gjør det vi er vant til. Det vi føler oss komfortable med. Jeg har alltid vært litt usikker på meg selv. Men nå etter jeg fikk et nytt liv sammen med min fantastiske mann, har usikkerheten stadig forsvunnet litt etter litt. Nå kjenner jeg ikke til denne usikkerheten lengre. Jeg tok et valg med og avslutte mine vaner og leve et liv utenfor denne sonen. I fjor på denne tiden, kunne det ikke falt meg inn og dratt av meg klærne og bade offentlig. Nettopp fordi jeg ikke har vert vant til det. Og ikke følt meg komfortabel med det. Jeg tok et oppgjør med meg selv om at jeg skal slutte og kaste bort mere av den tiden jeg har fått tildelt. Der jeg skal leve utenfor min komfortsone. Der jeg skal prøve og være ute så mye som mulig, og gjøre de tingene jeg faktisk har lyst til og gjøre.  

I kveld ble det en tur til stranden igjen. Det er så fint og dra dit. Man føler seg rett og slett lykkelig av og bare være der. Man får slått ihjel en del tid, på det man selv har lyst til. Samtidig får også hundene en trivelig stund. Med masse lek, bading og avslapping. Og hva er vell bedre enn to fluer i en smekk, samtidig som man har det gøy.

 

 

 

DU ER IKKE VELKOMMEN - DU HAR IKKE PENE NOK KLÆR

  • 19.07.2017, 16:16


Jeg er en jente som sitter med mange uhyggelige minner. Så jeg tenkte jeg kunne fortelle dere om en sjokkerende opplevelse som hendte meg for flere år tilbake. Vi skrur nå tiden tilbake til da jeg gikk på ungdomsskolen. Det var i juletider og alle var klare for det store juleballet. Selv så var jeg ikke den store juleball personen, men jeg tenkte likevel jeg skulle stikke innom for å treffe vennene mine og ha en hyggelig kveld sammen med de.

 



Kvelden kom og jeg var fult opptatt med og gjøre meg klar for juleballet. Jeg tok meg en dusj. Sminket meg. Fikset håret og tok på meg den fineste genseren og den fineste buksa jeg kunne finne i kommoden min. Deretter ble jeg kjørt til skolen der ballet foregikk. Jeg hadde et bredt smil om munnen mens jeg småsprang mot skolen fra parkeringsplassen. Jeg gledet meg sånn til å treffe vennene mine. 

Da jeg kom inn hoveddøra til skolen var det fullt party. Musikk, dans og masse god mat. Jeg ble vell møtt av mange lærere og jeg traff etterhvert vennene mine. Vi slo selvfølgelig i gang litt småprat. Men det viste seg at kvelden skulle ta en brå vending. Det gikk ikke mange minuttene før rektor og to av hennes "hjelpere" kom brått gående mot oss. Jeg kunne se at noe var galt. Jeg tenkte med det første at det kanskje hadde skjedd noe alvorlig som de måtte informere oss om. Alle ble stille og snudde seg. Alle så at noe var galt.

Midt i mellom alle vennene mine, flere medelever og en hel haug med lærere stod jeg og fikk denne beskjeden. "Du er ikke velkommen hit i kveld. Du har ikke klær som er fine nok". Jeg tenkte først at dette måtte jo være en spøk. Alle var jo velkomne, og det var veldig mange andre som gikk i samme type klær som meg. Som ikke hadde kledd seg i kjole, skjørt eller dress. Men jeg ble vist til døren og måtte forlate stedet umiddelbart. Jeg fikk ikke engang tatt forvell med vennene mine...

Rektors ord plager meg ikke så veldig. Men det som faktisk forbauser meg og gjorde vondt den gang, er alle de andre voksne menneskene som var til stede og fikk med seg hendelsen og ikke gjorde noe med saken. De ga ikke fra seg så mye som et lite pip...

 

 

 

- People cry not because they're week

It's because they've been strong for too long -

 

 

 

 

Jeg er mot mobbing og utestengelse. Og jeg vet at det skjer ting som ikke skulle skjedd, på veldig mange andre skoler også. At det er mange som gruer seg til å stå opp om morgenen og komme seg av gårde på skolen, for de frykter at noe uhyggelig skal skje. De voksne har faktisk et ansvar om at slikt ikke skal skje. Uansett om det kommer fra andre elever, lærere eller rektor. De har et ansvar om og stoppe det og melde fra. Men det er dessverre mange som blir oversett... Jeg tror de fleste ikke er klar over hvor stor skade det faktisk kan gjøre, om det blir oversett...

 

 

Jeg har en rekke flere historier, om jeg begynner og regne antall, kommer jeg nok til ingen ende

 

 

 

 

#mobbing #utestengelse #skole #storytime

FØR DU DRO

  • 18.07.2017, 16:16


Før du dro - En fantastisk kveld - Lever i en drøm

 

 

Vi hadde det så fint sammen. Det begynner og bli en stund siden du dro. Men tanken på at jeg snart får deg tilbake, holder meg oppreist ♡

 

Hvem skulle tro at det fantes en så fantastisk mann der ute? En som deler mine drømmer og hjelper meg og gjøre dem til virkelighet. En som tar vare på alt som er mitt. En som alltid er der, selv om han ikke er til stede. Tusen takk for alt du er, du er det kjæreste jeg har ♡



Dette er fra en fantastisk kveld sammen med mine kjære. Før typen min begynte og jobbe ute på båt. Noe jeg slettes ikke er vant med, hehe. Men overraskende nok, går det mye bedre enn jeg hadde forventet. Jeg trodde jeg bare skulle bli sittende hjemme uten noe og gjøre. Men, neida! Her er det fult opp dagen lang. Med hunder, katter, hester og fiskelivet i akvariet jeg prøver og holde i live. Også har jeg jo nå også bloggingen og alt som følger med der.

Så jeg vil si jeg er temmelig overrasket og imponert over meg selv! Jeg har alltid vert en person som har vært litt avhengig av å ha andre mennesker til stede. Vet ikke om det er rett og kalle det avhengig akkurat, men jeg har i alle fall foretrukket og være sammen med andre, enn det å være mye alene.




Men det hjelper også selvfølgelig på og bo på en så nydelig plass som dette. Helt utrolig! Det skaper en så rolig og behagelig stemning. Både for meg og for våre dyr. Slike kvelder som det her har vi mange av. Det er jeg veldig takknemlig for. Det føles som og leve i en drøm... 






Dette er livet jeg alltid har ønsket meg. Tusen takk til alle dere som har gjort det til virkelighet ♡






 

Love this life ♡

 

 

 

 

DETTE ER IKKE GREIT - LA "ULVEN" LEVE

  • 17.07.2017, 15:34


 

I går ble jeg nedrent av kommentarer, meldinger, hat og trusler, angående gårsdagens innlegg, der jeg delte bilder av ulvehunden vår. Det var ikke bildene som fikk folk til å reagere. Men ordbruket mitt. Eller for å være konkret, det ene ordet jeg brukte. Ordet ULV.  



 

Jeg har jo fått med meg en del av alt dette ulveoppstyret som er i Norge. Stadig vekk ser jeg store overskrifter og bilder av ulv, bare jeg går forbi aviser som står i butikken. "Ulv skutt, ulv angrep, ulv sett" osv... For å være ærlig så skjønner jeg ikke greia, da jeg har en stor lidenskap for disse dyrene. Og jeg syns de fortjener fred snart. Men dessverre tenker ikke alle sånn... Det finnes alltid noen hatere. Uansett hvilket tema det er snakk om. Og det som er veldig synd, er at de klarer å oppnå noe, når så utrolig mange frykter haterne. Jeg er FOR og STOPPE dette. Spesielt når det begynner og gå utover hundene våre...

 

Små barn møter "ulven"

Jeg har møtt flere familier med små barn etter vi fikk Lumimyrsky. De er som regel veldig nysgjerrige på ulvehunden. De har blant annet lurt på hva han er for noe, og om ungene deres får hilse på han. Selv etter jeg forteller dem hva han er, vil de gjerne la barna sine få hilse på han. Det kaller jeg mot! Ikke fordi at de ikke er redde for "ulven". Men at de faktisk lar barna sine i så tidlig alder, få oppleve dette flotte dyret og se sannheten bak det. Det at de lar barna sine få se det fine i disse fantastiske skapningene. Det er modig gjort det! Med tanke på hvor mye hat dette utseende fører med seg...

 


 

Men over til det som faktisk skjedde i går...

Det å dele bloggen min på en facebookside for hat mot ulver, det syns jeg er å gå litt vell langt. Jeg har ikke gjort noe ulovlig. Jeg har ikke en vill ulv i fangenskap. Jeg har et uskyldig familiemedlem som aldri har gjort deg noen form for skade! Jeg har en saarloos wolfdog som min bestevenn. Akkurat sånn som du har en bror, eller søster, så har jeg denne som mitt familiemedlem.

Jeg skjønner dessverre ikke hva som foregår i hode på dere ulvehatere. Jeg ble nedrent av meldinger på facebook i går etter at flere merket at noen hadde delt bloggen min for ulvehat. Meldinger om at jeg måtte passe meg, være diskré, skjule ordet ulv, slutte og blogge, gjemme meg og at jeg ødela for alle andre med denne rasen. Jeg fikk også fortalt flere uhyggelige historier om at dere ulvehatere hadde drept flere hunder med forgiftet kjøtt som dere hadde kastet i hundegårder til folk. Om disse historiene er ekte, noe jeg ikke vet, men som flere påstår. Om de er ekte, må det foregå noe helt jævlig sykt inni hode deres!

Jeg kan forstå hvorfor jeg ble nedrent av alle disse meldingene i går. Det virker som om folk er livredde. Det er jo forståelig det, om det finnes så syke mennesker ute på frifot. Men jeg velger å ikke være redd. Ikke gjemme meg. Ikke skjule hva dyret vi har faktisk er for noe. Han er en lovlig hund, akkurat som alle andres hunder. Her er det snakk om et stakkars lite ord (ulv) og et utseende som skaper frykt og hat. 

 

Så til dere syke ulvehatere der ute, som mener det er greit å jakte og drepe hundene våre. Tenk deg om det hadde vært vi som hadde jaktet på noen du er glad i? På ditt familiemedlem? På din venn eller ditt kjæledyr? Jeg velger og tro at også dere har noen dere er glade i, så tenk dere om neste gang dere prøver på noe slikt. For flere av oss har hunden faktisk en like stor plass i hjertet vårt som andre tobeinte familiemedlemmer. Vi elsker dem av hele vårt hjerte og behandler dem som en av oss. 

 


 

Saarloos wolfdog - En hund til oss, fra ulvene  

Og til dere som er redde. Til dere som mener jeg gjør rasen ulovlig fordi jeg bruker ordet ulv. Saarloos er og vil forbli lovlig til tross for et lite uskyldig ord som mange ser ut til å frykte. Det er ikke slik at hunderaser blir ulovlig av språkbruk. Om noe blir eller er ulovlig så ligger det en grunn bak det. Et lite ord er ikke nok for å få den stemplet som ulovlig. Derimot om rasen viser seg og være farlig, angripe og drepe, da snakker vi kanskje om forbud mot rasen. Men på grunn av saarloos bakgrunn med ulveblod i seg, mangler den viljen til og angripe. Den skyr heller konflikter fremfor å kjempe, takket være sin innblanding av ulv som skjedde for mange år siden, da rasen bli skapt.

Det er heller ingen vits i og legge skjul på at saarloos har ulveblod i seg. Mest sannsynlig er det veldig lite igjen av ulven i flere av individene, etter flere år med avl av ulike oppdrettere. Men helt borte er den nok ikke. Den originale, om man kan kalle det det, saarloos wolfdog hadde 25% ulv i seg. Denne rasen er godkjent og lovlig, og de var fult klar over ulvekryssningen som foregikk for lenge siden, da de bestemte seg for at rasen skulle forbli lovlig.

Så at mange ber meg om og holde kjeft om ulven i rasen, og ligge lavt syns jeg er meget ufint og feigt gjort mot rasen. Det er slik den ble skapt og det er derfor vi er så heldige og få sitte her i dag med denne flotte hunderasen, Saarloos Wolfdog.

 

 

 

#saarloos #ulvehund #lovlig #ulv

THE WOLF

  • 16.07.2017, 20:04


 

Et sjeldent syn i Norge denne Saarloos ulvehunden. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får tilbringe hele dagene mine sammen med en slik! Det er en så fantastisk skapning, som man lærer så utrolig mye av! Lumimyrsky er så rolig, snill og enkel å ha med å gjøre. Det finnes ikke noe vondt i han ♡



I dag hadde vi enda en photoshoot mens vi var ute på tur. Har fått masse fine tilbakemeldinger på photoshoot innleggene mine! Så tenkte jeg skulle slå til med enda et slik innlegg ♡

 


 

 



Ble bare en liter tur på oss i dag da. Begynte selvfølgelig å pøse ned, og jakken min hadde han spydd på... hehe :) Ble vist litt bilsyk i dag denne karen. Men vi fikk en trivelig tur for det, og masse fine bilder ♡

 





Jeg har virkelig forelsket meg i blikket hans! Det er så ulveaktig ♡



 

Fikk høre her om dagen at jeg ikke hadde peiling på denne rasen, siden jeg kalte han ulv her på bloggen. Altså, for det første så kan jeg kalle han akkurat hva jeg vil. Kan like gjerne kalle han bjørn. For det andre, han er jo ULV. En saarloos er en krysning av schæfer og ulv. Så det blir jo ikke noe mer rett eller feil om man kaller han ulv eller hund? Er det bare at andre er så pinglete? At de ikke tør å uttale rasen som ulv, pga andre folk og myndighetens reaksjoner hvis orden ulv brukes? Siden Norge har et STYGT forhold til ulv. Å ja, jeg sier STYGT! Når man skyter ulven uten grunn... 

 

Jeg uttaler han som ulv! For det er det jeg ser i han! Og det er det han er! ♡ Samtidig som han er hund. En finere skapning skal man lete lenge etter ♡







 

Blir kanskje litt mange bilder her nå, men slik er det bare når man elsker dyr og er hobbyfotograf ;) 









 

 

Ønsker dere flere slike innlegg der jeg deler en haug med bilder, let me know

Håper dere likte bildene  ♡

 

 

 

#saarloos #wolfdog #ulvehund #foto #hund

 

 

NORGES FINESTE STRAND!

  • 15.07.2017, 21:29


 

Hei alle sammen! ♡ 

 

 

Det å bo på en øy kan være veldig værhardt til tider, men når vi har sånne dager som det her, er det virkelig verdt det! Så fint som dette får man det bare ikke på fastland.. Å ja, jeg har bodd i over 20 år på fastland, så jeg merker virkelig forskjell!


Nå tenkte jeg å dele noen bilder med dere fra dagen i dag. For jeg og hundene har nemlig tilbrakt dagen på stranda! Vi var der i nesten hele 4 timer. Sååå utrolig digg!! Anbefaler dere virkelig å stikke innom denne stranda om dere skal til Smøla en gang på sommeren! Finere får man det ikke! :) 



Dette må seriøst være Norges fineste strand! I hvertfall etter min mening. Er dere ikke enig? :) 


 

Det har vert helt sinnsykt fint vær i dag! Og det var heller ikke kaldt i vannet, slik som det bruker å være, hehe :)


 

Lumimyrsky hadde sin første svømmetur i Norge i dag ♡







Så koselig å ha med hunder på stranda :) Måtte dessverre bruke bånd i dag da, da det var flere som hadde samme tanken som meg om å dra til stranda i dag :) Men båndet stoppet ikke meg og Galaxy fra å ta oss mange svømmeturer sammen! ♡




 

Åsså ut i vannet igjen! Skal si ulven var ivrig på å bade! Det hadde jeg aldri trodd. Hver gang jeg og Galaxy var uti vannet, begynte ulven å bli urolig. Han ville så gjerne uti å bade selv :)





 

Ja, jeg gjorde mange feil i dag, med å sette fra meg tingene mine for nær hundene.. hehe..


 

Åsså bare litt fortsettelse av bildedryss, klarte ikke legge fra meg det kameraet.. Alt må jo med på bilde! ; ) Beklager foresten kvaliteten på noen av bildene, som ble tatt med mobil.. Det nytter ikke å ta bilder av seg selv med det kamerat jeg bruker.. 







 

Alt gikk i hvertfall mye bedre enn forventet. Med tanke på og drasse med seg både kamera og 3 hunder, på en strand "full" av folk. Bra hundene våre er så utrolig snille og flinke ♡

 

 

Håper dere likte bildene ♡

 

 




 

misszathe

Hei! Jeg heter Toril Bergheim og er 21 år. På denne bloggen skriver jeg om alt fra trening, helse og kosthold, hest, hund, skjønnhet, interiør, foto, hverdagen min og personlige ting. Ja, jeg har et veldig bredt utvalg av temaer, da jeg har massevis av hobbyer og interesser. Det er bare slik jeg er ;) Ønsker du og få et innblikk i livet mitt og hva jeg driver med, er du hjertelig velkommen til og lese bloggen min! :)

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits