miss zathe

Muskel i ryggen var årsaken til problemer med håndleddet

  • 01.11.2017, 18:42


 

I dag var dagen jeg klarte å løse et nesten 10 år gammelt problem, eller skulle jeg heller si mysterium? 

Flere ganger har jeg vært hos legen pga mitt ubevegelige og smertefulle håndledd. De hadde sakt til meg at jeg antageligvis hadde en betennelse, og at håndleddet mitt trengte og hvile. Så jeg kuttet ned på trening, i hvert fall etter den første gangen jeg fikk rådet fra dem. I et halvt år kuttet jeg ned på trening, der jeg nesten ikke brukte håndleddet mitt lengre. Men det ble bare verre og verre. Mye verre... Verre og verre for hver dag. Så jeg dro tilbake til legen igjen, og fikk akkurat samme beskjed denne gangen også."antageligvis betennelse". Og sånn gikk da årene da...

Men i dag så var jeg så stiv i nakken at jeg tok fram massasjerullen min. Jeg var ekstremt grundig med den i dag, heldigvis... Hvis ikke hadde jeg nok aldri kommet til og funnet ut hva som var galt med leddet. Jeg testet ut nye punkter i ryggen der jeg kjente det var masse knuter i musklene. Jeg lå i helt merkelige stillinger for og komme til på de vanskeligste plassene, der jeg tydeligvis aldri hadde kommet til før. Og det var da jeg kjente at alt gikk rett til håndleddet. All "smerten", altså den gode smerten man får av rullen, som løser opp problemer, gikk rett til håndleddet mitt fra et sted høyt oppe i ryggen. Jeg rullet og rullet, frem og tilbake, la hele vekten min over, og kjente at håndleddet løste seg mere og mere opp for hvert eneste sekund. Altså, når jeg brukte rullen på ryggen, så kjente jeg det i håndleddet... Sick shit

Men der, DER lå tydeligvis problemet for min dårlige bevegelse og smerte i håndleddene. Høyt oppi ryggen...  Et helt sammenknytt og stivt punk var faktisk problemet... Musklene som kunne for mine problemer med handleddet lå i rundt rotator cuff og teres minor. Hvem i all verden skulle trodd at problemet til håndleddene lå helt der oppe?! 

I snart hele 10 år har jeg gått å fått høre om den jævla betennelsen... Som ikke engang eksisterte...

Jeg har fortsatt en lang vei å gå for og få det helt bra, men føler jeg har kommet ganske langt på problemet nå som jeg vet hva som forårsaker det 

 

 

I dag er første gangen på nesten 10 år at jeg kan gjøre det her uten et smertehelvete:

 

 

Du kan foresten kjøpe din egen massasjerull her :) Anbefales! 

 

 

#massasje #trening #muskler  

 

 

Annonse/reklame

Ny treningsplan underveis

  • 30.10.2017, 14:54


 

Heihei og god ettermiddag! 

 

Nå har jeg akkurat satt meg ned foran pc og spist frokost. Litt sen frokost, men det bruker ofte å bli slik, hehe. Det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen er å slippe hundene ut i hundegården, deretter drar jeg til stallen for og slippene hestene ut på beite. Så står stallarbeidet for tur, og ja, da går klokken. Ble litt ekstra sent i dag, da jeg bestemte meg vist for og vaske alle gulv når jeg kom hjem igjen... Typisk meg og starte med noe før jeg har fått i meg noe mat... 

 

Men! Nå, sitter jeg her og blogger. Tenkte og skrive litt om treningsplanen min fremover. Da den er litt vrien, siden jeg har hatt nesten 2 år med treningsfri omtrent. Trent bare litt nå og da. Men nå syns jeg virkelig det er på tide og starte på skikkelig igjen! Det som er er at det er litt vanskelig å komme seg back on track igjen etter så mye "fri". Derfor tenkte jeg og sette opp en 4 uker treningsplan i første omgang, bare for å få en greit start på trenings rutinene igjen. Syns alltid det er så mye lettere og komme seg på trening når man har en plan å følge. Da er det bare og følge planen, kjøre på og ferdig. Uten noe om og men, og hva skal man trene i dag osv.

 

Så det jeg tenkte og fokusere på fremover er først og fremst "back to basic". Altså kjøre på med store og enkle baseøvelser som tar for seg store deler av kroppen. Altså helkropps øvelser som markløft, knebøy, benkpress, militærpress og pull ups osv. Disse øvelsene er så utrolig fantastiske og viktige. Det er lite vits i å kjøre på med bicepscurl halve dagen, om man ikke har det grunnleggende på plass først. Og de store musklene er pinglete like hell. Så dette blir hovedfokuset i første rekke, altså å få fundamentet på plass! 

Det andre jeg skal fokusere på når jeg skal sette opp planen er, noe som er kanskje like så viktig. Korte, moro, rolige men effektive økter! Det skal ikke handle om og tvinge seg på trening, å starte så brutalt at verken hode eller kroppen klarer og henge med på hva som skjer. Har man vert lenge uten trening, å snur man for brått. "fra i dag skal jeg kjøre på med trening 7 dager i uka, minst 2-3 timer hver dag". Så greier ikke systemet å henge med. Det blir en total omvending for kroppen og hjernen. Hele systemet trenger tid til å venne seg til de nye endringene som skjer. Vanskeligere å komme seg på trening blir det også, når man ikke spiller på lag med sin egen kropp.

Det tredje og siste punktet for treningsplanen min er, å holde den! Holde planen. Komme meg på trening. Gjør det som står på dagens plan. Og ikke minst, å gjøre det skikkelig. Kvalitet! 

 

Nå, mens jeg har skrevet dette innlegget, har hode mitt allerede begynt å arbeide. Begynt å sette seg inn i hva som skal skje fremover. Og hvor fokuset mitt ligger. Helt topp, da det gjør det mye lettere å sette i gang med å sette opp selve treningsplanen, når hodet er på riktig sted.

 

Killer modus fra gårsdagens økt, hehe :P 

Og jævli dårlig mobilbilder, menmen... Alt kan vell ikke være perfekt til en hver tid...

 

Viktigheten av å holde avtaler med seg selv

  • 30.10.2017, 08:00


 

Hallo!

Og god mandag morgen! 

 

Siden det er mandag og starten på en ny uke, så tenkte jeg og ta for meg temaet om det å holde avtaler med seg selv. En ny uke, betyr nye gjøremål. Så, har du opplevd at du rett og slett ikke føler for å gjøre det du har planlagt og gjøre? Det kan være hva som helst. Bare det at du har tenkt å stå opp tidlig neste morgen. Men når vekkerklokka ringer tenker du kanskje at du kan sove i ti minutter til. Som til slutt ender med at du kanskje sover i flere timer til. Du tenker kanskje "det er ikke så viktig". Men jo, det er nettopp det det er! 

Om du ønsker å komme deg noe sted her i livet, om du ønsker å oppnå noe, i stedet for å stå på samme sted år etter år, så er det faktisk så ekstremt viktig å holde avtaler med seg selv! Man må faktisk ta seg sammen av og til. Det kan føles veldig tungt, lite motiverende og kjedelig der og da. Men sitter du ikke igjen med en så mye bedre følelse etterpå, når du faktisk har gjennomført avtalen? Når du har vært bestemt med deg selv og holdt avtalen med deg selv, kanskje presset deg litt, så skjer det noe med kroppen. Det så skjer er at du sitter igjen med en bedre selvfølelse og mestringsfølelse, enn hva du gjorde før avtalen. Og det er så himla viktig å være der tilstede for seg selv. Og det å holde sine egne løfter. 

 

Vi har så lett for å bryte avtaler med oss selv, enn vi har for ander. Det er gjerne slik at vi bare kaster alt vi har i armene for å stille opp for andre. Mens vi bare driter i oss selv. Vi har så lett for og utsette, og ja, kanskje til og med droppe hele greia når det kommer til oss selv. Fordi vi tenker at vi selv ikke er så viktig. Det som skjer når vi dropper eller bare utsetter og utsetter våre egnes avtaler, er at vi føler oss frustrerte og irriterte. Vi blir stresset. Og kanskje føler vi oss til og med litt mislykket. Til slutt står alt bare stille og det skjer ingenting. Så havner vi i en ond sirkel. 

 

Prøv gjerne og tenk litt over dette neste gang du bryter en avtale med deg selv. Prøv og tenk over hvordan du føler deg. Fører det til mer irritasjon og stress, enn om du hadde holdt avtalen? Ja, da er det kanskje på tide å snu litt om på ting. 

Det å lære seg viktigheten av å holde avtaler med seg selv er så utrolig viktig! Ikke bare gir det oss bedre selvfølelse mestringsfølelse, glede og stolthet. Vi kommer oss også faktisk fremover her i livet! 

 

 

 

Det var dagens tanker fra meg til deg på en mandag morgen, noen som kjenner seg igjen her? :)

 

Trene for utseende + 30% på better bodies jakke

  • 29.10.2017, 15:23


Annonse/reklame i innlegget

 

 

Heihei folkens! 

 

I dag tenkte jeg og ta for meg et tema angående kropp og trening. Og hvor hode og fokuset ditt burde være i denne sammenhengen. Trening har blitt veldig populært de siste årene, både hos jenter og gutter. Men det rareste men også noe som samtidig er veldig forståelige, er at de aller fleste hyver seg på trening for utseendet. De aller fleste trener kun for og få en bra look, ikke sant. De piner seg gjennom økt etter økt. Trener i flere timer med hard tung trening for og oppnå en kropp de mest sannsynlig ikke oppnår med denne innstillingen, fordi de rett og slett ikke klarer og se resultatene. Og fordi resultatene de ser for seg, som regel ikke er mulig og oppnå. Vi sammenligner oss selv ofte med andre. Og prøver og oppnå akkurat det sammen som den eller den personen har oppnådd. Noe som er fysisk umulig. Vi er alle bygd forskjellige, så vi får forskjellige resultater. Og det er så sykt viktig å ha det i bakhodet når det kommer til trening og kosthold, og veien mot drømmekroppen.

 

Før trente jeg også kun for utseende. Treningen ble etterhvert et mareritt. Jeg dro på trening misfornøyd, og kom hjem igjen etter trening misfornøyd. Fordi kroppen min forandret seg ikke slik jeg ville den skulle. Jeg trente og trente. Spiste masse proteiner og gjorde alt etter boka. Men det var ikke før jeg endret tankegangen for det med trening og utseende, at resultatene kom. I hvert fall, det var ikke før der at jeg la merke til dem. Når jeg la fra meg tanken om og stirre i speilet, kom resultatene. Litt etter litt. Fra den dagen jeg begynte og tenke at nå skal jeg trene for og bygge muskler og bli sterke, kunne jeg se framskrittene i notatboka mi. Jeg ble sterkere, løftet tyngre, holdt ut lengre og det var en ren glede og dra på trening. Og etterhvert som tiden gikk, kunne jeg faktisk se at musklene var blitt større og mer synlige. Fysikken var på god vei dit jeg ville. Og fettet på kroppen fokuserte jeg ikke så mye på lengre. 

 

Det kan være veldig vanskelig og legge merke til resultater om man kun bruker sitt eget speilbilde som mål. Og det og fortsette å jobbe mot noe om man føler man står still, er en utfordring i seg selv. Om du har det slik nå, slik jeg hadde det for flere år tilbake. Om du trener og spiser sunt for og se bra ut, men aldri oppnår de resultatene du er ute etter, så bør det ringe en bjelle. Kanskje er ikke dette veien for deg og gå når det kommer til trening. Det handler om at du skal finne en metode som passer deg. Og som gjør at du gleder deg til å dra på trening. En metode som viser deg framskrittene. Det er da resultatene kommer.

 

Better Bodies jakken finner du her

Ja jeg har herremodell, syns den var penere. Dame jakken i samme stil finner du her

(Begge jakkene er foresten på salg, 30% akkurat nå)

 

Ja det er en annonse link, så om du trykker på og kjøper, tjener jeg litt penger. Tusen takk til deg om du velger og kjøpe gjennom linken! 

Jeg blir i hvert fall veldig glad om du velger linken :)

 

 

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet noen innlegg. Trengte rett og slett en pause. En pause for og tenke og gjøre andre ting. En pause for å finne ut hva jeg tenker om bloggen og hvordan jeg vil den skal være fremover. Endelig tror jeg jeg har funnet min stil. Og det begynner med dette innlegget her i dag. Jeg har en stor lidenskap for det med kropp, tanker, trening, kosthold og hvordan det hele henger ihop. Så om du ønsker flere slike innlegg, er det bare og følge med videre. Selvsagt kommer det vell andre innlegg i mellom, men dette er noe jeg har masse erfaring med og liker og skrive om. Så det blir nok ikke det første og siste innlegget i denne type stil :) 

 

 

God søndag videre! :)

 

 

#trening #resultater #utseende

 

 

Life goes on

  • 28.09.2017, 01:31



Every day it haunts me

Men mest sannsynlig, hadde ikke alt som har skjedd skjedd, hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag. Her hvor jeg er sammen med min vakre og snille mann. Mine to nydelige hester. Og mine tre firbeinte gode venner, hundene.

Men, it haunts me... Av og til er det helt umulig å få sove. 10 000 tanker vandrer rundt i hode mitt samtidig. Rett fra det ene til det andre. Når man virkelig vil sove, gjør hjernen det til det umulige. Skrivende stund er fra kl. 02.13 søndag 24 september.
Det er så stille. Det er for stille. Når du nesten praktisk talt kan høre dine egne tanker. Jeg venter på soloppgangen.

Dette innlegget ble skrevet som et notat på min telefon. Og jeg har bare kopiert det derfra. Det er lettest slik... Om natten faller alle brikkene på plass. Og alle ordene som blir til et innlegg bare faller på tungen. Eller skulle jeg heller si, til mine fingre, som trykker på tastene.

Et innlegg uten mening, med mening...

Morning shoot

  • 24.09.2017, 15:13


WITH THE WOLF

AMAZING MOMENTS CAUGHT ON CAMERA

 

Ingenting slår følelsen av dagen før dagen har startet. Å fange disse fantastiske øyeblikkene og forevige dem er en av mine største lidenskaper. Alt er så stille. Når man er ute og tar bilder så tidlig på en søndagsmorgen, er det som om hele verden har stoppet og står på pause. Det beste, er at selve minnet blir lagret for evig. Og man kan alltid ta det frem igjen for og gjenoppleve det på ny. 

 

~ The wolf, the warrior, the teacher and the survivor ~

Til dere som lurer. Han er ikke en vill ulv, slik som du finner langt uti villmarka. Han går under kategorien hund-ulvehund. Men han stammer fra ulvene. Han er som ulvene. Han ser ut som ulvene. For meg vil han alltid være min lille vakre ulv. Ulv lyder ordet, når jeg snakker om han eller til han. Det er mitt valg.

Dette er foresten helt uredigerte bilder! Helt insane og naturlig lys! Gledes til og jobbe med disse bildene!

 

 

#hund #foto #soloppgang

LOVE IT OG LEPPESERUM

  • 23.09.2017, 20:15


 

 

Bare elsker denne korte, kamuflasje sweatshirten! Før, når jeg var en goood del yngre, gikk jeg ALLTID i militær/kamuflasje klær i alle varianter. Bukser, t-sjorter, gensere osv. Det var et sånn typisk kjennetegn på meg. Var det en kortvokst liten unge, med langt blond hår som sprang i kamuflasjeklær. Jaah, da var det nok meg... Ikke til å ta feil av det. Skjønner ikke helt hvorfor jeg har hatt pause fra den type klær i så mange år, når jeg bare elsker stilen... Jaja, good to be back!

 

 

Tenkte også og tipse om et nytt leppeserum jeg har testet ut i snart en uke nå. Serumet er fra dr.brant og har en plump effekt. Det jeg liker ekstra godt med akkurat dette serumet, er at det ikke er som alle andre plumpere, der man får den store wow effekten også er det borte etter noen timer liksom.. Dette serumet påfører man veldig enkelt 2 ganger daglig (morgen og kveld) for et varig resultat, så lenge man fortsetter og bruker det. Også blir det heller ikke så voldsomt. Serumet bidrar til at man får den beste versjonen av akkurat sine lepper. 

 

 

 

 

 

 

ET SEKUND FRA EVIGHETEN

  • 21.09.2017, 14:30


 

Dette er tredje og forhåpentligvis siste dag med feber og forkjølelse. Jeg blir så sliten av og være syk, men ikke på grunn av at jeg er syk. Jeg blir sliten av den grunn at jeg blir sittende for mye stille og tenkte. Tenke på livet. Tiden som har gått og tiden som er igjen. Min tid. Hvor vil jeg, hvor står jeg og hvor havner jeg? På et vis blir jeg stresset. Jeg vet ikke helt hvor min plass er enda. Jeg klarer ikke og bestemme meg for hva JEG vil oppnå før min tid tar slutt. Jeg er allerede i 20 årene. Jeg føler jeg har kommet langt, og jeg har alt det jeg trenger. Men oppnådd noe, det har jeg ikke. 

 

 

På et vis blir jeg stresset. Jeg vet ikke helt hva det er jeg ønsker og oppnå. Tanken gjør meg kvalm. For hvis jeg ikke vet hva jeg vil oppnå, hvordan vet jeg da hvor jeg skal starte? Så hva er meningen med livet om det ikke har noe mening? Et liv, mitt liv, er bare et lite forbigående sekund fra evigheten. Vi blir født, så forsvinner vi ut i det ukjente. I den store helheten, tenker jeg det ikke har noe og si at livet mitt er litt meningsløst. Men så kommer tanken, vil jeg sitte der gammel, og høre alle andre fortelle store eventyr, mens det eneste som kommer fra min munn er en det samme opp og opp igjen. Som en tragisk sang som har kjørt seg fast, og spiller av på nytt og nytt. Og det eneste som spilles av er den kjedelige delen. En dag, håper jeg jeg finner nøkkelen til mitt liv.

 

 

I DAG KOM FØLELSEN

  • 21.09.2017, 14:26


 

I dag stod jeg opp etter en god natts søvn. Akkurat som alle andre dager. Jeg stod opp. Kledde på meg. Luftet hundene. Laget et glass med iskaffe og satte snuten avgårde til hestene for og sjekke at alt var i orden der. Jeg kjørte inn innkjørselen til gårdstunet og la merke til bladene som hadde falt av trærne og havnet på bakken. Jeg parkerte bilen, gikk ut og ga hestene mat og vann, og dro detter avgårde til butikken som ligger på den andre siden av øya. 

 

Jeg lar nesten alltid ruten stå litt åpen når jeg kjører bil. Det er så herlig følelse og kjenne den friske sjøluften treffe ansiktet, og kjenne vinden i håret. Men kaldere hadde det i hvert fall blitt. Jeg skrudde opp temperaturen i bilen. Først ett hakk. Så to. Jeg hørte musikk. Tittet på alle de vakre høstfargene som hadde kommet. Trærne hadde fått alle slags mulige farger. Luften føltes mye renere nå som den var blitt kaldere.

 

 

Det er så pussig. Jeg syns den følelsen er så snodig. Hvert år, og det på dagen, kjenner jeg at sommeren har tatt slutt. Og at vi har en ny årstid i vente. Man kjenner det liksom med en gang man går ut ytterdøren at noe er annerledes. Det er kaldere. Og det er noe med lukten. Lukten av sommer som er blitt borte, og lukten av vinteren som er på vei. I dag kom følelsen av høst.

 

 

ER DET IKKE GODKJENT OG HA EN SUNN KROPP?

  • 26.07.2017, 15:25


 

 

 

Jeg personlig gir blanke f... i om jeg har en normal og sunn fettprosent. Som nå til dags regnes som feit. Jeg har helt mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har blitt kalt feit av folk. Jeg bryr meg egentlig ikke i det hele tatt. Men når jeg må gå i gjennom en intens smerte hele dagen bare for og gå i normale klær, begynner jeg og tenke på hva som egentlig regnes som normalvekt. Jeg er 154cm høy og veier 60-65kg, pga en kraftig bygning, muskler og et tungt skjellet, samt et sunt fettlag, gjør at jeg derfor regnes som overvektig på BMI og sliter med og finne klær som passer.

 

Veldig ofte tenker jeg at jeg skulle ha fikset på både det ene og det andre med utseende mitt. Skal jeg ta en snarvei og operere? Skal jeg begynne og trene livet av meg og bare spise sunn mat, bare for og passe inn i dagens samfunn? Eller skal jeg bare pakke meg inn i store klær som ikke passer? Slik at jeg slipper smerten. Når jeg begynner og tenke over det, syns jeg det er så pussig. Hvorfor har det blitt sånn? Med tanke på dette kroppspresset vi har nå i dag, er det ikke lett og leve med en sunn normalvekt. Grunnen til at jeg kom på og skrive dette innlegget, er fordi jeg var på shopping her om dagen. Og jeg tror faktisk, jeg aldri har klaget så mye i hele mitt liv før, som det jeg gjorde den dagen...

For et par dager siden, var nemlig jeg i byen sammen med Eirin. Jeg var på utkikk etter bikini og shorts. Vi stakk innom veldig mange butikker, rett og slett fordi jeg ALDRI fant en shorts som passet min fasong! Jeg kjenner jeg tenker mer på dette kroppspresset når jeg handler klær, enn når jeg går halvnaken på stranden i bikini. Jeg har nemlig ikke en fasong der jeg er 2cm over hoft/midje og 100cm over rumpe og lår. Ok, dette var litt i det meste laget overdrevent. Men dette var kun for å få frem poenget om at, skal jeg finne en shorts som ikke strammer så mye at jeg mister pusten, må jeg fort opp i 2-3-4 størrelser større en det som egentlig passer meg. Og da passer den jo ikke lengre over rumpen og lårene.. Jeg ligner ikke en høy, utmagret modell, så jeg kjenner jeg blir veldig irritert når de bare lager sexy og behagelige klær med god passform til tynne mennesker. Hva med oss andre? Vi som har en normal fasong? Normal vekt? Skal vi gå med klær som er alt for store, bare for og få igjen den jævla knappen og glidelåsen på shortsen på et normalt vis? Skal vi sitte med pusteproblemer og se feitere ut enn det vi egentlig er, fordi det ikke lages klær med god passform til oss? Er det ikke godkjent og ha en sterk, sunn og normal kropp?

 

 

Dette er min kropp. Dette er en kropp som nå til dags regnes som overvektig. 


 

Er det rart at man blir så kroppsfiksert når man må gå i gjennom alt dette? At man til slutt hater kroppen sin? At man får lyst til å velge enkle utveier med høye priser, når man ikke en gang kan finne en eneste shorts som passer. Når man må gå og kjenne på denne intense smerten av alt for stramme klær, bare for at man ønsker noe som sitter fint over rumpa og lårene. Altså noe som egentlig passer, men ikke passer likevel fordi man har et fettlag rundt magen...

 

 

 

10 TING DERE IKKE VISTE OM MEG

  • 23.07.2017, 12:00


 

 

1. Jeg klarer aldri og være stille. Jeg har rett og slett sykdommen, munndiare!

 

2. Jeg har aldri hatt en kjole. Ok, jeg hadde vell en kjole en gang i tiden, når jeg var 2 år og ikke bestemte selv, men...

 

3. Jeg eier ikke skamvett. Jeg gjør og sier akkurat det jeg føler for, uansett situasjon.

 

4. Jeg begynner og le i de mest upassende tider. Om noen er lei seg eller sint, eller om jeg selv er det, klarer jeg som oftes og begynne og le. Ikke det at jeg mangler medfølelse eller noe. Men jeg har sykt lett for og begynne og le når jeg helst ikke burde gjøre det..

 

5. Jeg glemmer nesten alltid og si takk. Gjelder det over pc eller telefon, ja da husker jeg det! Men kommer jeg i en situasjon der jeg helst skulle sakt takk når jeg møter noen, klarer jeg nesten alltid og glemme det. Men kommer på det hver gang etter personen har dratt.

 

6. Min største svakhet når det kommer til mat, er potetgull. Å gå forbi hyllene med potetgull i butikkene, kjenner jeg er et skikkelig strev.

 

7. Jeg ELSKER skrekkfilmer! 

 

8. Jeg takler ikke rot. Men har det nesten alltid rotete i rundt meg. 

 

9. Jeg har hatt dyr i 17 år. 

 

10. Jeg er avhengig av telefon for og sovne, når jeg sover alene. Er kjæresten min hjemme, blir ofte telefonen glemt igjen på stuen når jeg går og legger meg. Men sover jeg alene. Må bare ha den! Klarer ikke og legge meg ned for og sove uten og sjekke snap, facebook, instagram, blogg osv. 

 

KJÆRE FORELDRE! PASS PÅ UNGENE DERES!

  • 22.07.2017, 13:27


 

 

IKKE la barna deres gå bort til ukjente hunder. 

 

I går tilbrakte jeg, Eirin og hundene hele dagen på stranden. Ikke det at det er noe uvanlig men, hehe. Som sakt, så hadde vi med oss hundene. Stranden var merkelig nok full av folk i går, så vi måtte jo selvfølgelig sette hundene i bånd. Den ene hunden hadde vi med oss i vannet for og bade, mens de andre to var bundet fast i en tømmerstokk som lå øverst på stranden. Det gikk helt fint. De var rolige og trivdes med og få være med og sosialisere seg blant folk.


 

Men etter en stund da vi var på vei ned i vannet igjen. Etter en liten pause oppe ved de andre to hundene, hørte jeg huskyen bjæffe noe voldsomt. Jeg snudde meg brått, og så at en liten unge prøvde og hilse på han. Selvfølgelig har unger lyst til og hilse på hundene min. Jeg syns personlig at det er kjempeflott. Men til dere foreldre med små barn, vær så snill, pass på ungene deres. IKKE la de gå bort til ukjente hunder... Huskyen min er kjempesnill dagen lang, men han er veldig skeptisk til ukjente folk. Og når jeg selv ikke er til stede, kan det gå galt.

Om en hund står bundet, og føler seg truet, har den ingen vei og rømme. Husk det. Dette gjelder alle hunder. Man skal aldri gå bort og hilse på en hund som står bundet, uten tillatelse fra eier. Og i hvert fall ikke la barna deres gå og hilse, uten tillatelse. Små barn har ikke forståelse om hvordan hunden tenker. De klarer ikke og se at hunden er skeptisk, eller at den vil rømme, men ikke har mulighet. Men for all del, gjerne kom og spør om barna deres kan få hilse. Det setter både jeg og hundene stor pris på ♡

 

 

- dette var kun ment som en liten påminnelse generelt, det var ikke rettet direkte mot noen -

 

 

STRAND OG HUNDELIV

  • 20.07.2017, 22:12


 

- Bildedryss -

Et "lite" bildedryss fra dag nr 3 på stranden. Det har vært så flotte finværsdager nå i det siste, så ja, vi lagt fra oss alt vi har i armene og flyttet til stranden... :)




























































 

 

Håper dere likte bildene ♡
 

 

 

#schæfer #saarloos #husky #hund #strand #sommer 


 

LYKKELIGERE UTENFOR KOMFORTSONEN

  • 19.07.2017, 21:26


 

Jeg føler selv at jeg har kastet bort masse av den tiden jeg har hatt til gode på og være usikker og ikke ha troen på meg selv. Mye av menneskeheten handler om vaner og komfort. Vi gjør det vi er vant til. Det vi føler oss komfortable med. Jeg har alltid vært litt usikker på meg selv. Men nå etter jeg fikk et nytt liv sammen med min fantastiske mann, har usikkerheten stadig forsvunnet litt etter litt. Nå kjenner jeg ikke til denne usikkerheten lengre. Jeg tok et valg med og avslutte mine vaner og leve et liv utenfor denne sonen. I fjor på denne tiden, kunne det ikke falt meg inn og dratt av meg klærne og bade offentlig. Nettopp fordi jeg ikke har vert vant til det. Og ikke følt meg komfortabel med det. Jeg tok et oppgjør med meg selv om at jeg skal slutte og kaste bort mere av den tiden jeg har fått tildelt. Der jeg skal leve utenfor min komfortsone. Der jeg skal prøve og være ute så mye som mulig, og gjøre de tingene jeg faktisk har lyst til og gjøre.  

I kveld ble det en tur til stranden igjen. Det er så fint og dra dit. Man føler seg rett og slett lykkelig av og bare være der. Man får slått ihjel en del tid, på det man selv har lyst til. Samtidig får også hundene en trivelig stund. Med masse lek, bading og avslapping. Og hva er vell bedre enn to fluer i en smekk, samtidig som man har det gøy.

 

 

 

DU ER IKKE VELKOMMEN - DU HAR IKKE PENE NOK KLÆR

  • 19.07.2017, 16:16


Jeg er en jente som sitter med mange uhyggelige minner. Så jeg tenkte jeg kunne fortelle dere om en sjokkerende opplevelse som hendte meg for flere år tilbake. Vi skrur nå tiden tilbake til da jeg gikk på ungdomsskolen. Det var i juletider og alle var klare for det store juleballet. Selv så var jeg ikke den store juleball personen, men jeg tenkte likevel jeg skulle stikke innom for å treffe vennene mine og ha en hyggelig kveld sammen med de.

 



Kvelden kom og jeg var fult opptatt med og gjøre meg klar for juleballet. Jeg tok meg en dusj. Sminket meg. Fikset håret og tok på meg den fineste genseren og den fineste buksa jeg kunne finne i kommoden min. Deretter ble jeg kjørt til skolen der ballet foregikk. Jeg hadde et bredt smil om munnen mens jeg småsprang mot skolen fra parkeringsplassen. Jeg gledet meg sånn til å treffe vennene mine. 

Da jeg kom inn hoveddøra til skolen var det fullt party. Musikk, dans og masse god mat. Jeg ble vell møtt av mange lærere og jeg traff etterhvert vennene mine. Vi slo selvfølgelig i gang litt småprat. Men det viste seg at kvelden skulle ta en brå vending. Det gikk ikke mange minuttene før rektor og to av hennes "hjelpere" kom brått gående mot oss. Jeg kunne se at noe var galt. Jeg tenkte med det første at det kanskje hadde skjedd noe alvorlig som de måtte informere oss om. Alle ble stille og snudde seg. Alle så at noe var galt.

Midt i mellom alle vennene mine, flere medelever og en hel haug med lærere stod jeg og fikk denne beskjeden. "Du er ikke velkommen hit i kveld. Du har ikke klær som er fine nok". Jeg tenkte først at dette måtte jo være en spøk. Alle var jo velkomne, og det var veldig mange andre som gikk i samme type klær som meg. Som ikke hadde kledd seg i kjole, skjørt eller dress. Men jeg ble vist til døren og måtte forlate stedet umiddelbart. Jeg fikk ikke engang tatt forvell med vennene mine...

Rektors ord plager meg ikke så veldig. Men det som faktisk forbauser meg og gjorde vondt den gang, er alle de andre voksne menneskene som var til stede og fikk med seg hendelsen og ikke gjorde noe med saken. De ga ikke fra seg så mye som et lite pip...

 

 

 

- People cry not because they're week

It's because they've been strong for too long -

 

 

 

 

Jeg er mot mobbing og utestengelse. Og jeg vet at det skjer ting som ikke skulle skjedd, på veldig mange andre skoler også. At det er mange som gruer seg til å stå opp om morgenen og komme seg av gårde på skolen, for de frykter at noe uhyggelig skal skje. De voksne har faktisk et ansvar om at slikt ikke skal skje. Uansett om det kommer fra andre elever, lærere eller rektor. De har et ansvar om og stoppe det og melde fra. Men det er dessverre mange som blir oversett... Jeg tror de fleste ikke er klar over hvor stor skade det faktisk kan gjøre, om det blir oversett...

 

 

Jeg har en rekke flere historier, om jeg begynner og regne antall, kommer jeg nok til ingen ende

 

 

 

 

#mobbing #utestengelse #skole #storytime

misszathe

Hei! Jeg her Toril Bergheim og er 21 år. Jeg er utdannet PT gjennom Active Education i Oslo. Men selv bruker jeg heller navnet styrkecoach i stedet for PT, da det er styrketrening som er min greie. Jeg har en stor lidenskap for det her med kropp, trening og kosthold, og hvordan det hele henger sammen. Ønsker du og få et innblikk i livet mitt og hva jeg driver med, er du hjertelig velkommen til og lese bloggen min! :)

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits